20 overraskende fakta om penger

1. 1 000 kroner i måneden er 240 000 kroner på 20 år

Det er bare innbetalingene. Med 6 prosent årlig avkastning ville beløpet blitt omtrent 462 000 kroner før skatt og kostnader.

Avkastning er aldri garantert. Eksemplet viser likevel hvor mye tiden kan bety.

2. De første fem spareårene kan bli de mest verdifulle

Sparer du 1 000 kroner hver måned i 40 år med 6 prosent årlig avkastning, blir sluttsummen omtrent 1,99 millioner kroner.

Starter du fem år senere, blir den omtrent 1,42 millioner kroner. Du har bare satt inn 60 000 kroner mindre, men forskjellen til slutt er rundt 567 000 kroner.

3. 200 kroner ekstra i måneden kan nærme seg 400 000 kroner

200 kroner i måneden i 40 år er 96 000 kroner i egne innbetalinger. Med 6 prosent årlig avkastning blir den beregnede sluttsummen omtrent 398 000 kroner før skatt og kostnader.

4. En kaffevane kan koste over 10 000 kroner i året

En kaffe til 45 kroner på 230 arbeidsdager koster 10 350 kroner.

Poenget er ikke at du må slutte å kjøpe kaffe. Poenget er at små, gjentatte kjøp bør regnes som et årsbeløp før du bestemmer hva de er verdt for deg.

5. Ett prosentpoeng på et stort lån er mye penger

På 3 millioner kroner i gjeld tilsvarer ett prosentpoeng omtrent 30 000 kroner i renter det første året, før skattevirkning og nedbetaling.

Små renteforskjeller betyr mer på store lån enn de gjør på små kontoer.

6. En halv prosent i årlig fondskostnad kan koste mye over tid

Med 2 000 kroner i månedlig sparing i 30 år blir forskjellen mellom 6 og 5,5 prosent årlig netto vekst omtrent 182 000 kroner.

Dette er et regneeksempel, ikke en prognose. Det viser hvorfor kostnader betyr mer jo lenger du sparer.

7. Norge har brukt kroner siden 1875

Norge sluttet seg til den skandinaviske myntunionen i 1875. Kroner ble felles pengeenhet i Norge, Sverige og Danmark.

8. Norges første sparebank åpnet i 1822

Christiania Sparebank ble etablert 29. juni 1822. Tanken var å gi vanlige mennesker et trygt sted å spare.

9. De første pengene kom inn i Oljefondet i 1996

Det første innskuddet var på nesten 2 milliarder kroner. Pengene ble satt inn 30. mai 1996.

10. Norges første papirpenger ble ingen suksess

Jørgen thor Møhlen fikk tillatelse til å utstede papirpenger i 1695. Sedlene ble ikke godtatt som betalingsmiddel slik planen var.

11. Norges Bank var Norges første bank

Norges Bank ble opprettet i 1816 som et privat eid aksjeselskap under Stortingets kontroll.

Hovedkontoret ble lagt til Trondheim. På den tiden var det omtrent tolv dagers reise fra hovedstaden. Avstanden skulle gjøre det vanskeligere for myndighetene å presse banken.

12. 50-øringen forsvant i 2012

50-øremynten sluttet å være gyldig betalingsmiddel 1. mai 2012.

Når du betaler kontant, rundes derfor sluttsummen til nærmeste hele krone. Digitale betalinger trekkes fortsatt med nøyaktig ørebeløp.

13. Bare rundt 3 prosent av betalingene skjer med kontanter

Norges Banks undersøkelser viser at kontanter har stått for rundt 3 prosent av betalingene på utsalgssteder de siste årene.

I 1993 var andelen 85 prosent. Norge er nå blant landene i verden som bruker minst kontanter.

14. Vipps fikk én million brukere på seks måneder

Vipps ble lansert for norske privatpersoner i 2015. Etter seks måneder hadde tjenesten allerede én million brukere.

15. BankID kom i 2004

BankID ble lansert i 2004. Tjenesten brukes nå av banker, offentlige virksomheter og mange private selskaper.

BankID oppgir at rundt 4,6 millioner nordmenn har BankID.

16. Alle de norske sedlene har havet som tema

Den nåværende seddelserien bruker maritime motiver i stedet for portretter.

50-kroneseddelen viser Utvær fyr, 100-kroneseddelen Gokstadskipet, 200-kroneseddelen en torsk, 500-kroneseddelen redningsskøyta «Stavanger» og 1000-kroneseddelen en bølge på åpent hav.

17. Pikslene på sedlene viser vindstyrke

Baksidene av sedlene er ikke bare tilfeldig pikselkunst. Mønstrene er bygget opp etter Beauforts vindskala.

Jo høyere seddelverdi, desto sterkere vind viser mønsteret.

18. Oljefondet eier rundt 1,5 prosent av verdens børsnoterte aksjer

Fondet har små eierandeler i over 7 000 selskaper over hele verden. I gjennomsnitt eier det rundt 1,5 prosent av alle aksjene i verdens børsnoterte selskaper.

19. Oljefondet investerer ikke i Norge

Fondet er investert utenfor Norge. En viktig grunn er å unngå at oljeinntektene skaper for mye press i norsk økonomi.

Mer enn halvparten av fondets verdi kommer fra avkastning på investeringene, ikke fra innbetalinger av oljeinntekter.

20. To prosent prisvekst kan doble prisene på omtrent 35 år

Hvis prisene øker med nøyaktig 2 prosent hvert år, vil noe som koster 100 kroner i dag koste omtrent 200 kroner etter 35 år.

Det betyr også at et beløp som ikke vokser, får omtrent halvert kjøpekraft. Dette er et regneeksempel. Den faktiske prisveksten varierer fra år til år.